Kategori: Ukategorisert

Grenda mi

No har eg snakka ein del om det å lengte og å lengte heim. Kvar er så heime? No skal eg ta deg med på ein liten tur rundt i den næraste delen av bygda mi, den som var mi verd dei første leveåra.

Bygda heiter Kyrkjebø, men på 50-talet var den langstrakte bygda langs nordsida av Sognefjorden inndelt i små grender . Mi grend heitte Austreim eller Austrheim – skrivemåten strides det om framleis.

Grenda i grenda heitte Vassbrekka og her låg det nokre hus. Husa var knytta til ein liten gard. Gardbrukaren selde tomter til dei som ville ha. Først kom det to hus midt nedi bakken, deretter kom det tre hus til litt høgre opp. Desse tre husa låg side om side og såg nokså like ut. Tre etasjar med kjellar, hovudetasje og loft. Alle hadde ark slik at hovudsoverommet vart stort og godt. Og for ein utsikt det var frå dette vindauget. Såg heile verda, fjorden og til dei ukjende naboane på andre sida av fjorden. Dei som vi berre hadde høyrt om og der vi skimta husa som små prikkar med grøne firkantar rundt.

I dei tre husa budde det familiar med born, 3 born, 4 born og 3 born + dei som budde på loftet i det midterste huset – dei hadde også 4 born. I dei andre to husa budde det eldre ektepar med vaksne og utflytta born. Vi som vaks opp i Vassbrekka var som ein stor søskenflokk og dei har vore av stor verdi gjennom heile livet.

På garden var det og 2 born og dei var også med i denne søskenflokken. Likeeins dei på Indre Austreim, dei i Bakken og dei på Rutlegarden. Slik var bygda delt opp i små einingar for kvar vesle grend hadde si avkøyrsle frå hovudvegen.  Eg meiner eg talde ein gong at det var 40 hus i bygda vår og eg hadde moro av å konkurrere med mamma om kven av oss som hadde vore inne i dei ulike husa. Eg trur eg vann, for vi  ungane var alle stader vi og gjekk til folk med og utan ærend.

Vi ungane gjekk til kvarandre og var alltid velkomne til både å sitte stille i ein krok eller å få sitte ved middagsbordet og få ein smak av kvardagsmaten dei hadde. Det var ofte dei med fleste born som var mest gjestfrie. Slik fekk eg smake mat vi ikkje hadde heime og det var alltid spennande og prøve noko nytt.

Neste gong skal eg fortelje om kva vi gjorde om vinteren, for det var verkeleg vintrar den gongen på 50-talet

Allehelgensdag

4. november var eg i kyrkja. Det er ikkje kvar sundag eg er det. Forresten så er det ikkje gudsteneste kvar sundag heller. Men eg høyrer ofte på preika i radioen.

Kvifor fekk eg slik hug til å gå nett i dag? Jau, det er allehelgenssundag, den dagen kyrkja heidrar minnet om dei som har gått bort. Noko sa meg at eg skulle til kyrkje i dag.

Eg fekk det eg kom for og meir til. Det vart svært kjenslemessig å vere der, høyre bodskapen om at vi alle er ljos og salt på jorda. At vi alle kan gjere vårt for å gjere livet så godt som mogeleg; for oss sjølve, for våre omgjevnader og for Gud.

Å gå til nattverd var noko eg ikkje våga før. Eg trudde eg måtte vere ein slik kristen som alle visste om og at eg gjekk regelmessig i kyrkja. I dag veit eg at det kjem innanfrå, at kjensla av å ville vere nær Jesus er det som betyr noko. Det var difor rett for meg i dag å gå til alters og tenne ljos i globen etterpå. Slik heidra eg minnet til alle mine kjære som ligg gravlagde på kyrkjegarden utanfor.

At fleire av salmene var dei mamma sang for meg då eg var lita, gjorde lengten til det som var og minnene om mamma og pappa ekstra sterke. Tårer rann og freden kom i hjartet mitt.

Ettermiddagsturen med min trufaste turvenn, Tussi, vart difor prega av takksemd. Å gå ute ein dunkel ettermiddag i november, sjå det vakre pastelljoset, kjenne den milde brisen og nyte synet av fjorden, fjella og den fredfulle bygda. Bygda som ligg der så trygg med minne om dei som budde her. Nokre hus er tomme, andre har fått nye eigarar, atter andre vernar om dei som har vore her i alle år. Også mitt hus, som tok i mot meg igjen etter mange år.

JEG HAR SÅ FÆLE FØTTER!!!

Som autorisert fotterapeut gjennom 10 år har jeg møtt denne kommentaren flere ganger. Jeg vil derfor dele noen tanker og råd om nettopp føtter.

Er du en av de som syns føttene dine er stygge? At de er ekle? At de er en del av kroppen som det er best å gjemme bort? I så fall er du ikke alene. Mange mennesker skjemmes over den delen av kroppen som ligger lengst borte fra det vi tenker med.

Noen har et bevisst avstandsforhold til føttene sine og vil ha minst mulig med de å gjøre. Hvorfor er det slik? De som føler det slik, vet som oftest ikke hvorfor. Men det kan være noe som en gang ble sagt på en negativ måte, en ubetenksom bemerkning. Det kan ha med fukt og lukt å gjøre og eventuell sopp – som igjen skaper ubehagelig lukt. Dette er skambelagt og mange føler seg urene.

Andre har en bestemt mening om at føttene deres er rare fordi de har noen tær som ikke er som perler på en snor. De kan ha brede føtter, flate føtter, smale føtter, utvekster, vorter, smertpunkter osv. Det er en uendelighet av variasjoner i føtter som kan gi grunn for en fotskeptiker til å finne feil ved sine egne to undersåtter.

Må det være slik? Nei og atter nei!

Vi er alle ulike i kjønn, rase og størrelse. Da er det ikke så rart at også føttene er forskjellige. Og sann mine ord, alle føtter er like normale. At vi har tvunget føttene våre nedi sko som ikke alltid kan kalles en komfortsone, kan påvirke form på både føtter og ikke minst tær. Huden vil også bære preg av hva slags sko vi har brukt og hvor vi får mest belastning.

En annen sladrehank er skoene. Godt brukte sko viser med all tydelighet at fru Hansen har mest trykk under forføttene og herr Jensen har det på yttersiden av foten. Mens Ola Olsen går mest bakpå og sliter veldig på hælene.

Det er en hel vitenskap i å lese en sko og et fotavtrykk – og det er spennende.

Det som er viktig å legge seg på minne i denne omgang er at uansett hvordan dine føtter ser ut, så er de dine og en del av deg og din kropp. For de aller fleste er de fundametet som bærer oss hver dag fra vi står opp til vi går til sengs. Derfor er det så viktig å ta vare på de. Stelle godt med de, lindre plager og forebygge skader. Det fortjener de.

Dette er første innlegg om føtter, men det kommer mer for deg som er interessert. Jeg kommer til å skrive noen innlegg framover om føtter og hva du selv kan gjøre og hvilken hjelp du kan få hos en autorisert fotterapeut.

Send meg gjerne spørsmål her på bloggen, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Gode sko og friske føtter = god helse!