Læring

Dette innlegget har lagt som kladd i 18 månader. Det er like aktuelt i dag, så no vågar eg å legge det ut. (Innlegget er på bokmål som var naturleg å bruke nett då)

I kveld lærte jeg noe av en ung kvinne. Satt og så på TV. Lørdagskveld og Lindmo. Her kommer Nina Løseth, vårt nye håp i alpint på kvinnesiden. Hun forteller om redsel for det hun driver med,men at hun hadde lært at hun måtte erkjenne redselen. Godta den rett og slett,  for deretter å snu den til sin fordel for seg selv og gjøre den til hennes styrke. Dette hadde ført henne til å bli en av toppene i slalåmbakken på internasjonalt plan.

Jeg satt og fikk gåsehud da jenta sa dette. Hun snakket direkte til meg og jeg kjente at hun hadde lært det jeg fortsatt strever med. Det å snu redsel til noe fordelaktig for meg selv.

Ved å erkjenne, godta det uoverkommelige, kan vi gjøre noe med det. Ta utfordringen, kjenne at det er ikke så farlig likevel, men samtidig gir den pirrende nervøsiteten oss den nerven vi trenger for å yte maksimalt. Dette er allmenngyldig og skjer over alt og i alt vi gjør, om det er som idrettsstjerner som skribenter eller rett og slett å gå til et jobbintervju eller opp til en eksamen.